Åpent brev til UNE

En konvertitt, Behrooz Zendehdel, er sendt tilbake til Iran. UNE mener hans nye religiøse overbevisning ikke er troverdig. De er derimot overbevist om at han ikke vil bli utsatt for forfølgelse. Han har derfor ikke behov for beskyttelse i Norge. Han har nå flyktet til Tyrkia. Opplevelsene i Iran var skremmende. Dette kommer fram i mediaoppslag i Nettavisen og Vårt Land.

UNE ved sin informasjonssjef, Bjørn Lyster, velger å kommentere oppslag ved å så tvil om hans troverdighet fordi Lyster finner «sprik» mellom den versjonen av hans opplevelse jeg gjengir og den Vårt Land-journalisten beskriver. Det er oppsiktsvekkende at UNE kommer med en slik kommentar på et så tynt grunnlag. Det er rett og slett useriøst. Her handler det om et menneskes liv og skjebne. En bør kunne forvente at den norske myndighet som forvalter denne type saker ikke gir seg inn i forenklet kommentering uten å ha satt seg nærmere inn i saken. Det må være et elementært brudd på de enkleste saksbehandlingsregler.

Jeg vil derfor be UNE om å ta skritt for å få kjennskap fra Zendehdel selv, om hva som skjedde i tida etter at han ble overlatt til iranske myndigheter. Dette kan gjøres ved å gi at han et såkalt visum type D som vil gi han en tidsbegrenset adgang til Norge slik NOAS-medarbeider Jon Ole Martinsen foreslår i Vårt Land. En nærmere redegjørelse fra Zendehdel vil kunne være viktig materiale for norske myndigheter til å få et grundigere innblikk i den virkeligheten som møter konvertitter når de kommer tilbake til Iran.

Tor B. Jørgensen
Biskop i Sør-Hålogaland

Bibelen - fortsatt aktuell

(Publisert under fanen "Nordlands trompet" i Avisa Nordland 28. mars 2012)

Bibelen ble en bestselger da den kom i ny oversettelse i fjor høst. Den ligger fortsatt høyt på salgsstatistikkene. Dagbladet måtte for et par dager siden med en viss forundring melde at den igjen har steget fra 12 til 10. plass. Bibelen har fått ny status. Den er blitt et anerkjent litteratur- og kulturdokument. Tidsskriftet Bokvennen har viet fenomenet et helt nummer. Her har blant annet mange kjente personer fortalt om sitt forhold til Bibelen.

Bli med på Bodø kirkeakademis samtalemøte om bibelen på Universitet i Nordland onsdag 28. mars klokka 19.00.

Den britiske avisen The Guardian skrev i januar
om det oppsiktsvekkende bibelsalget i Norge.

Men er det fortsatt slik at Bibelen forteller sannheten om livet? For eksempel om jordas tilblivelse. Avisa Vårt Land gjorde for noen uker siden en enkel undersøkelse blant prester og pastorer som viste at mange kirkelige ledere ikke lenger tror på fortellingen om Noah. Det vakte reaksjoner. For mange er det overraskende og uvant å høre slik tale, selv om det er lenge siden det har vært god skoleteologi i Den norske kirke. To hundre år med kritisk, teologisk tenkning har åpnet for en nyansert forståelse av Bibelen, dens tilblivelse og dens budskap. Teologien bruker i dag vanlige faglige metoder både når det gjelder tekstenes litterære oppbygning og sammensetning og tolkningen av tekstenes innhold. De fleste teologer og prester vil i dag ikke se noen motsetning mellom en vitenskapelig beskrivelse av jordas og universets historie og Bibelens skapelsesberetninger. De to tilnærmingene har helt forskjellige utgangspunkt og de tilhører to forskjellige historiske «univers». 

Går vi hundre år tilbake var det fortsatt intens debatt mellom den moderne vitenskap og Bibelens troverdighet. I dag er vi i alle fall i norsk, teologisk sammenheng et helt annet sted. Men har da Bibelen mistet sin åndelige betydning? På ingen måte.  Det gamle testamentet i alt sitt mangfold og med sin sammensatte tilblivelseshistorie er en stor fortelling om mennesket og om Gud. Tekstene forteller om skaperverkets mysterier og om respekten for livet og for medmennesket. De poetiske bøkene åpner et fascinerende troens rom, mens profetene taler mot sosial urett og maktmisbruk med en tydelighet som fortsatt utfordrer. Her er mye gjenkjennelse, men samtidig kan forestillingslandskapet være motsetningsfylt og komplisert lest med dagens øyne. Gudsbildet i de 

gamle skriftene er blant annet preget av en annen tids brutalitet.

For den kristne kirke er det avgjørende at Det gamle testamentet leder fram til Skriftens store sentrum, fortellingen om Jesus Kristus. Også det er sammensatt og til dels flertydig litteratur. Nå har vi for eksempel nettopp feiret Maria budskapsdag som handler om Marias unnfangelse og dermed om jomfrufødselen. Er det en klar og entydig «lære» slik det senere er blitt utviklet i kirken? Det vil det være uenighet om blant teologiske forskere. Tanker om Jesu spesielle unnfangelse og fødsel spiller en overraskende liten rolle i det øvrige nytestamentlige materiale. Det avgjørende er den dramatiske påskefortellingen der Jesus blir tatt av dage og der noen kvinner forteller om en tom grav. Det er Bibelens kjernefortelling. Uten Jesu oppstandelse, ingen kristen tro. Ingen kirke. Og uten korset, ingen frelse. Dette dreier seg dypest sett om Guds kjærlighet.  Slik kan en i all enkelhet summere de teologiske perspektivene Paulus trekker opp i brevene til de små menighetene i det indre Middelhavet. Det var, har vært og er mange tolkninger av historien om Jesus, men tekstene som til slutt ble samlet i Bibelen, danner fortsatt grunnlag for kirkens tro.

Livet på jorda går mot sin slutt. Det forteller Bibelen og det forteller vitenskapen. Hvordan og når dette dramaet vil finne sted, er skjult i framtidas ulevde virkelighet. Tankene om dom og fortapelse har vært framtredende i kirkens tro og forkynnelse. Men på samme måte som vi kan lese skapelsesberetningene på en ny måte i dag, kan vi også våge å forestille oss endetidsdramaet i lys av den guddommelige nåde og kjærlighet vi møter i Jesus Kristus slik evangeliene forteller om han. - Bibelen er stor litteratur. Den er et viktig kulturdokument. Og den makter fortsatt å berøre og skape det kirken kaller tro.