tirsdag 12. mars 2013

VAKKERT, MEN FORVIRRENDE

Dette innlegget sto på trykk i Vårt Land i dag (12.3.13)

BIBELEN PÅ TEATERET
Om Det Norske Teatrets store forestilling: BIBELEN
Opplevelsen var blandet, Fra det vakre til det forvirrende. Alt i alt var det ikke så lite av en skuffelse.
Det er nå noen uker siden jeg så Bibelen på Det Norske Teatret. Jeg så bare del to som dekker Det nye testamentet. Opplevelsen var blandet. Fra det vakre til det forvirrende. Alt i alt var det ikke så lite av en skuffelse. For forventningene hadde vært så store. Jeg bar ubevisst med meg et bilde av kombinasjonen Det Norske Teatret, Bibelen og Svein Tindberg. Og her lyste bare tittelen: «Bibelen». Stein Winge er ikke Tindberg,  og Bibelen kan bli til så mangt på en teaterscene. Forfatterne Winge hadde tatt med inn i prosjektet, ga et varsle om flertydighet. Men likevel var det forventninger om et møte med Bibelen og dens tekster. Og forventningen ble innfridd i noen scener. Sterkest ved saligprisningene der Jesus står alene på scenekanten og taler til skuespillere og tilskuere nede i salen og avslutter med «Fadervår». Det var en helt sjelden teateropplevelse.
Men ellers var det mange sidespor. Gjennom det hele skinte heller lyset fra José Saramagos «Jesusevangeliet», enn fra Bibelen. Winge selv har vist til denne romanen. Det er en fascinerende fortelling hvor historien om Jesus refortelles på en høyst eiendommelig, men samtidig vakker og tankevekkende måte. Rollene og begivenhetene legges annerledes enn i evangeliene. Maria fra Magdala spiller for eksempel en vesentlig rolle, som hos Winge. Hun er Jesu kvinne og nære fortrolige. Hun fraråder, med hell, for eksempel Jesus fra å vekke opp hennes døde bror Lasarus, fordi Lasarus da spares for å dø to ganger. Judas er den som forstår Jesus best og handler på Jesu ord da han overgir han til myndighetene. For Jesus vil død som en politisk aktør og tas av dage av romerne, for å spare Gud fra å ta ansvaret for hans død. Men Gud er «smartere» enn Jesus fra Nasaret og Jesus skjønner det og ber til slutt folket om å tilgi Gud! Tolkningene og assosiasjonene er mange. Varmen og tilforlateligheten stor. Winges velvillige og varsomme Jesus-figuren i Frank Kjosås sin skikkelse angir noe av denne tonen. Men ellers blir det mye fakter og bråk og for mye alternativ og utvendig bibellesning fra kjente og ukjente kilder uten at dobbeltheten mellom distanse og nærhet til bibeltekstene får liv.
Kanskje ville det ha fortonet seg annerledes om jeg også hadde sett del en, om Det gamle testamentet. Jeg vet ikke. Men jeg er imidlertid sikker på at det hadde fortonet seg ganske annerledes om jeg ikke hadde hatt med meg bildet av Det Norske Teatret og Bibelen i de tidligere Svein Tindberg-versjonene. Med forventningene om mer Bibel og mindre Saramago for å si det sånn. Den enkle tittelen: «Bibelen» styrker en slik forventning. -  Men bevares: Det er flott at Det Norske Teatret satser så stort på vår kulturs kjernelitteratur, som Bibelen er. Det er spennende med nytolkninger og nye innfallsvinkler. Det kan skape refleksjon og diskusjon. I så måte ville vi ha vært hjulpet av tilgang til et teksthefte som kunne gi grunnlag for en videre samtale for alle som er interessert i Bibelen. Det er en bok vi ikke blir ferdige med.
+tor b  -  12.03.13

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar